Fra kaos til klarhet: Å logge PMDD symptomer

WHO definerer PMDD som en alvorlig hormonell og gynekologisk tilstand.

Nadine H. Berge

CMO

Den ligger under kategorien for sykdommer i urogenitalsystemet, og er krysslistet som en depressiv lidelse. Likevel finnes det ingen diagnosekode for PMDD i Norge enda. Det gjør at mange kvinner går lenge uten å få hjelp, og mange blir ikke tatt på alvor når de søker støtte. Jeg var en av de, men etter flere år med det som viste seg å være PMDD symptomer fikk jeg både diagnose og behandling.

For meg startet det med en erkjennelse: at de månedlige symptomene jeg opplevde faktisk fulgte syklusen min. Da jeg begynte å mistenke PMDD, gjorde jeg det eneste jeg følte jeg kunne kontrollere i de ukene i luteal fasen, så jeg startet en symptomdagbok og logget symptomene mine. På notater på telefonen skrev jeg ned hva jeg opplevde, hvordan jeg følte meg, og hvilke dager det skjedde. Jeg noterte også hvor annerledes jeg følte meg bare en dag eller to etter at mensen kom, når symptomene forsvant.

Det viste seg å være helt avgjørende.

Da jeg kom til gynekolog på time angående plagene før mensen, kunne jeg vise henne en konkret oversikt over både fysiske og psykiske symptomer, når de oppstod, hvor lenge de varte, og hvordan de påvirket hverdagen min. Hun kunne se mønsteret tydelig, og det gjorde det mulig både å få diagnose og behandling. At jeg møtte en gynekolog med kunnskap om PMDD og kvinnehelse var selvfølgelig også avgjørende, men det er et eget tema i seg selv.

I møte med lege kan det føles overveldende å skulle forklare hvordan man har det. Jeg var redd for å ikke bli tatt på alvor, for å bli misforstått, eller for å bli sett som hysterisk eller lat. Det var dessverre forventninger jeg hadde basert på tidligere erfaringer med helsepersonell når temaet er kvinnehelse, spesielt når det også handler om mental helse. Det er ikke smerter man kan peke på, eller en hoste man kan demonstrere. Hjelpen du får avhenger av din evne til å formulere hva du føler, og hvor mye det påvirker deg.

Og det kan føles skremmende.

Husket jeg alt? Beskrev jeg det riktig? Bagatelliserte jeg mitt eget ubehag? Understreket jeg godt nok hvor krevende dette faktisk var?

Når man ikke står midt i de tyngste symptomene, er det lett å se tilbake med litt lyserosa briller og tenke at “det var kanskje ikke så ille”. Nettopp derfor ble symptomdagboken så viktig for meg. Den hindret meg i å bagatellisere mine egne opplevelser. Den minnet meg på det fysiske ubehaget, de dagene jeg ikke kom meg på jobb, og tankene jeg hadde når alt føltes som tyngst. Den gjorde meg tryggere i møtet med legen – og ga henne et mye bedre grunnlag for å hjelpe.

Hvis du mistenker at du har PMDD, kan symptomlogging være et av de viktigste verktøyene du har. DRSP (Daily Record of Severity of Problems) er gullstandarden for kartlegging av PMDD-symptomer, og brukes både av helsepersonell og i forskning. En norsk versjon fra Legeforeningen finner du her.

Du fortjener å bli tatt på alvor. Du fortjener hjelp. Du fortjener å ha det bra. Lykke til.