Hvordan kan du støtte din partner i en hverdag preget av symptomer?
Kvinnehelselidelser og symptomer knyttet kvinners livsfaser påvirker ikke bare den som lever med symptomene, det kan også påvirke deres nære relasjoner.
Familie, venner og kollegaer kan merke om en de er nær ikke er “helt som seg selv”, og det kan føre til endringer i deres dynamikk som er vanskelige å forstå.
Men en partner kommer kanskje enda nærmere på enn andre. De blir ofte nærmeste pårørende. Derfor er dette er en relasjon som virkelig kan påvirkes når en av dere preges av sykdom eller symptomer. Om de står i overgangsalder, sykliske lidelser, smertetilstander, IVF behandling, eller annet.
Dette er 7 tips til hvordan du kan støtte din partner og deres relasjon, når sykdom eller symptomer preger hverdagen:
Les deg opp:
Jo mer du vet og forstår effekten av den underliggende årsaken til symptomer og plager som kan oppstå, jo bedre. Du kan kanskje ikke forstå hvordan det oppleves fullt og helt, og du blir ikke en ekspert over natten, men dette er en veldig effektiv måte å vite empati og kjærlighet. Du viser at du bryr deg ved å prøve å forstå. Det bidrar også til at du kan være mindre redd og bekymret.
Vis hensyn:
Fordi det har vært mangel på kunnskap og synlighet for mye innen kvinnehelse, kan symptomer være svært forvirrende. Ikke bare for din kjære, men også for deg og andre som er rundt. Symptomer kan prege reaksjon, tålmodighet, forståelse og trygghet. Da kan det som vanligvis ville startet en konstruktiv samtale heller oppfattes som kritikk. Derfor trenger dere ikke å ta de vanskelige samtalene akkurat når dere står i de tyngste dagene. Kanskje du kan notere ned dine tanker og følelser, og ta det opp igjen på en god dag? Hvis du starter slike samtaler med noe som “dette sier jeg fordi jeg bryr meg om vår relasjon” eller “jeg vil fortelle deg dette fordi jeg vil at du skal være trygg på meg”, er det et rolig og kjærlig utgangspunkt.
Oppmuntre til å oppsøke hjelp:
Motiver og inspirer partneren din til å oppsøke hjelp, og tilby å bli med. Det er lettere å forklare hva situasjonen er, forstå, og huske hva som blir sagt når man er to. Du kan også bidra til å utforske mulig hjelp og behandlingsalternativer. Da kan det være lurt å avklare på forhånd om din partner er komfortabel med dette, sørg for at det ikke oppleves som uoppfordrede råd eller noe som fører til skyldfølelse.
Vær tålmodig:
Alle sine opplevelser av symptomer og smerter kan være ulike. Det er ikke uvanlig at noen blir mer stille enn vanlig, dersom de har mye å prosesere og kjenne på. Om man ikke helt forstår hva som skjer kan det føles trygt å heller være litt stille og innesluttet. Ikke ta det personlig, men vær tålmodig og aksepter at det kan ta litt tid. Ikke alle samtaler må tas her og nå.
Forstå symptomer som kan påvirke deres nærhet:
Følelsesmessige symptomer og smerte påvirker sexlyst, interesse i nærhet og ønske om berøring. I perioder kan det for noen være tungt med fysisk nærhet, og å være intim kan forverre smerter eller ubehag. Da er det viktig å forstå at det ikke er deg eller deres forhold det er noe galt med. Det er både forståelig og akseptabelt at det vil påvirke deg som partner, men jo mer du setter deg inn i hva som skjer både følelsesmessig og fysisk med partner, vil du bedre forstå hvorfor noe kan påvirke deres nærhet. Og husk at det er mange måter å være intime sammen på. Ha en åpen dialog, uten krav eller skam.
Vær proaktiv og positiv:
Det er bedre å spørre en gang for mye, enn å bli passiv. Om du blir forvirret og ikke forstår hvordan du kan støtte, kan du spørre. “Hva trenger du fra meg nå?” eller “hvordan kan jeg best støtte deg i dag?”. Det er ikke sikkert de har et svar, eller at det er noe du kan gjøre, men bare det at du har spurt viser at du ser og støtter. Det kan starte en god samtale, og oppfordrer til en egen type nærhet og trygghet.
Vær åpen og hold kommunikasjonen gående:
Livet skjer, og noen ganger er livet tøft. Men det er sjeldent at det tunge blir tyngre når man har en partner ved sin side som lytter, forstår og støtter. Det viktigste er å ha en åpen og trygg kommunikasjon om hva som er deres behov og hva dere kan gjøre i relasjonen for at det skal være best mulig, for begge. Noen dager kan det se ut som stillhet, noen dager en hånd å klemme, noen dager at du er ambassadør for deres helse på legekontoret, og noen dager praktisk hjelp.
Kvinnehelse er noe vi generelt har snakket for lite om. De fleste fikk ikke god undervisning i skolen, og kunnskap er noe man hovedsaklig har oppsøkt eller erfart selv. Derfor er det ikke rart om plutselige endringer i din partner er forvirrende. Din partner forstår kanskje ikke selv hva som skjer, da er det ikke overraskende om du som pårørende heller ikke helt forstår. Dette er det viktig at du aksepterer. Situasjonen blir ikke forbedret om du føler på skyldfølelse eller skam for det du ikke helt kan forstå, eller tidligere har forstått.
Det er ikke behov for at du blir ekspert på kvinnehelse, eller forventninger om at du kan løse eller helbrede utfordringer relatert til din partners helse. Det du kan gjøre noe med er din egen forståelse og trygghet. Og det positive med dette er at det kan utvikles kontinuerlig. Kunnskap er noe du kan oppsøke og tilegne deg. Så takk for at du er her, og leser dette.
Lykke til!
