Når én dimensjon glemmes kan alt rakne. Gjør vi det med mødre?
I Jurassic Park fikk de ny teknologi til å fungere. Men de glemte at naturen ikke følger manus. Resultatet? Komplett kaos. Coca-Cola gjorde det samme med New Coke på 80-tallet. Den nye varianten vant smakstestene, men de overså det emosjonelle: folks kjærlighet til originalen satt dypt. New Coke ble en total fiasko.
Gjør vi noe lignende i arbeidslivet når vi overser matrescence, den dype og indre forandringen som skjer når en kvinne blir mor? Vi kan ha de beste planene, systemene og likestillings målene. Men glemmer vi matrescence, mister vi ikke bare muligheten til å støtte mødre og familier bedre. Vi roter også bort lojalitet og går glipp av verdifull kompetanse.
Tapet er potensialet en nybakt mor ellers bringer tilbake i arbeidslivet. Forstår vi matrescence, kan vi lage et arbeidsliv som rommer hele mennesket. Når mor lykkes, vinner både hun og arbeidsplassen.
En oversett dimensjon i sykefraværsdebatten
I en artikkel i VG 6. august fremkommer det at unge kvinner er sykemeldt i langt høyere grad enn menn. Og det gjelder i særlig grad høyt utdannende kvinner. En av landets fremste forskere på sykefravær, Arnstein Mykletun, kaller det: “Et mysterium; jo høyere utdanning, jo større kjønnsforskjell i sykefravær” (se tabell 1).
Dette understreker enda en gang det store mysteriet i sykefraværsdebatten. Hva er årsaken til den store på forskjellen i fravær mellom kjønn? Flere virksomheter rapporterer også at sykefraværet hos kvinner den første tiden etter de har fått barn er større enn tidligere. I følge Landsforeningen 1001 dager er 47% av kvinner langvarig sykemeldt 2-5 år etter fødsel (tilsvarende for menn er 20%).
Tabell 1. Kilde VG 6.8.25
Likestilling og likeverd er to ulike ting
Norge har kommet langt på likestilling. Men likeverd handler om å anerkjenne reelle forskjeller, ikke søke likhet som ikke finnes, og heller tilpasse rettferdig. Kvinner blir gravide, føder og blir mødre. Det innebærer biologiske, emosjonelle og praktiske endringer i livet, og i arbeidshverdagen. Og det er kvinner som kjenner på de største konsekvensene av dette.
I følge Landsforeningen 1001 dager vil hver femte kvinne rammes av mentale utfordringer de to første leveårene til barnet. For fedre rammer det en av ti. Å få barn er slitsomt, og beskjeden fra omverden er ofte at man bare må “ta seg sammen”. Det er viktig å anerkjenne at dette er en fase med store emosjonelle og praktiske endringer, særlig for mor.
Hva er matrescence?
Matrescence er et begrep som beskriver overgangen til å bli mor som en prosess. Biologisk, psykologisk, sosialt og kulturelt. Det setter ord og struktur på at det ikke bare er å “pushe ut en baby og gå tilbake til normalen dagen etter”. Identitet, prioritering, relasjoner i forhold til kropp og søvn, og hele hverdags logistikken endres. Du er den samme, men det kan være store endringer i din selvfølelse og dine verdidimensjoner. Mange sier de får noen flere og nye dimensjoner i sitt syn på livet og seg selv.
Om arbeidslivet, og ledere, forventer at en nybakt mor skal være den samme fra før fødsel til etter at hun har blitt mor, så kan manus kollidere med natur. Det er forskjell på teori og praksis, også her. Resultatet i arbeidslivet kan blir lavere lojalitet, økt fravær og flere kvinner som sier opp eller går over til deltid. Ikke fordi kvinnen ikke vil jobbe, men fordi denne arbeidsplassen ikke har forstått endringen hun er i.
Hvorfor glipper lojaliteten og tilstedeværelse?
Det er mye som kan gjøre kvinner lite fornøyde med arbeidsgivere og ledere under en graviditet, og når de er tilbake fra barselpermisjon. Noen eksempler er:
Uavklarte forventninger: Leder forventer samme oppgaver og tempo. Det er minimalt med tilpasning i jobbhverdagen.
Liten forståelse og aksept for en identitetsendring: Verdier og prioriteringer kan være justert, noe som også påvirker en kvinnes syn på seg selv på jobb (matrescence).
Biologi og søvn: Kroppen restituerer selv om graviditeten er gjennomført. Søvnkvaliteten er annerledes og kan prege hverdagen og hvordan det bør tilrettelegges.
Logistikk og praktiske endringer i hverdagen: Det tar tid å sette nye mønstre og det krever fleksibilitet i en periode.
Arbeidskultur: Subtile signaler om irritasjon eller som gir følelsen av at hun er til “bry” fordi hverdagen hennes er endret. Det svekker den psykologiske tryggheten.
Hva kan ledere gjøre i praksis?
Det er viktig at ledere har gode verktøy, kunnskap og ikke minst holdninger som støtter kvinner gjennom graviditet, barsel og når hun er tilbake på jobb. Det å ha en plan og god kommunikasjon før fødselen, avklart kontaktnivå i permisjon, og en god onboarding etter permisjonen, er en svært god investering. Gjøres dette på en god måte så er gevinstene blant annet:
Økt tilhørighet og lojalitet.
Redusert uønsket turnover og sykefravær.
Mer motiverte ansatte som bringer ny kompetanse, perspektiv og modenhet tilbake i jobben.
Retningslinjer og struktur kan se fine ut på papiret. Men glemmer vi en dimensjon, som at en kvinne og mor er i endring, så kan helheten rakne. Det er som i Jurassic Park, alt kan se perfekt ut på tegnebrettet, men hvis du overser naturens premisser, vil virkeligheten skrive sitt eget manus. Eller som med New Coke, du kan vinne smakstester og likevel tape folks hjerter om du overser den emosjonelle tilknytningen.
Forstår vi denne overgangen, matrescence, kan vi skape et arbeidsliv som rommer og drar nytte av denne endringen. Da bygger vi ikke bare bedre arbeidsmiljø, vi bygger en kultur der mor og virksomheter vinner.