Kvinnehelse gjennom livet
Dårlig helse henger sammen med livsfaser – ikke bare alder.
Når i livsløpet opplever kvinner og menn dårlig helse. Diagrammet kan gjenbrukes med kildehenvisning.
Lysbildet ovenfor ble brukt i presentasjonen "Empowering Female Employees – The Business Case for Women's Health Initiatives" på Women in Life Science Norway (WiLD Norway) Summer Summit i Oslo, Norge, den 3. juni 2025. Det har skapt en del oppmerksomhet.
Det illustrerer når i livsløpet kvinner og menn opplever god og dårlig helse. I presentasjonen ble det brukt for å understreke to hovedpoenger:
Selv om kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn, tilbringer de en større del av livet i dårlig helse enn menn.
Kvinners tid i dårlig helse er ikke bare konsentrert mot slutten av livet, men er spredt gjennom hele livsløpet og tett knyttet til ulike livsfaser. Menns dårlige helse er i større grad knyttet til alder.
Hovedreferansen er den banebrytende rapporten Closing the Women’s Health Gap fra McKinsey Health Institute / World Economic Forum 2024. En av hovedkonklusjonene i rapporten er at kvinner tilbringer 25 % mer av livet i dårlig helse enn menn. Dette diskuteres fra side 5 og utover i McKinsey / WEF-rapporten.
En annen viktig konklusjon, basert på underliggende studier, er at kvinners helsebyrde ikke først og fremst handler om slutten av livet – men strekker seg gjennom hele livsløpet. Dette diskuteres av medforfatterne Lucy Perez og Kweilin Ellingrud i den glimrende McKinsey-podcasten fra 2024: Are women’s prime working years in peril?
Vi har ikke tilgang til de proprietære McKinsey-dataene bak rapporten. Men for å lage en effektiv grafisk fremstilling av helseforløpet for kvinner og menn, har vi gjennomført egne analyser på separate datasett med ulike metoder. Spoiler alert: Selv med ulike metoder og datasett fra ulike land, ender vi opp med i hovedsak samme resultat. Og det støtter McKinsey-oppsummeringen.
Hvild er et kvinnehelseforetak og forsikringsselskap for kvinnehelse, ikke et forskningsinstitutt. Vi handler ut fra misjon og handling – vi ønsker å støtte kvinner i å leve best mulig liv. Når noe består "Hvis det ser ut som en and og høres ut som en and" testen, holder det for oss til å lage en effektiv illustrasjon. Hvis illustrasjonen bidrar til økt oppmerksomhet og fokus, er misjonen delvis oppnådd. Se derfor lysbildet ovenfor som en frihåndstegning basert på reelle data – redigert for å gjøre budskapet klart. Fritt å bruke og gjenbruke, med kildehenvisning.
Våre metoder
Hva er dårlig helse og hvordan måles det? Det er i stor grad et spørsmål om perspektiv og prioritering. Grovt sett finnes det to tilnærminger:
Utforme en modell for dårlig helse basert på observerbare og objektive data (medisinske, økonomiske, psyko-sosiale osv.). Fordelen er at det er lett å dokumentere når modellen først er laget. Ulempen er at modellen må bli svært omfattende for å fange opp alt som påvirker helse, og den inkluderer kanskje ikke opplevd helse. En manns influensa er, vel, du vet hvor vi vil med dette...
Spørre folk hvordan de selv vurderer helsen sin. Dette inkluderer alt som påvirker individets helseopplevelse (fysisk, psykisk, sosioøkonomisk osv.). Ulempen er at dette per definisjon ikke er objektivt.
Vi har gjort begge deler. Én studie er basert på selvrapportering, én på svært detaljerte data om sykefravær fordelt på alder, kjønn og diagnose. Den første dekker hele livet, den andre arbeidslivet.
Studie 1: Folketellingen i England og Wales 2021
UK Office for National Statistics gjennomfører nasjonal folketelling hvert 10. år. Opprinnelig for å telle befolkningen (for skattlegging...), men i dag mye mer omfattende. Det er en enorm innsats med kampanjer, datainnsamling og 30 000 midlertidige ansatte som banker på dører ved behov.
I 2011 og 2021 ble det stilt spørsmål om selvrapportert helse. Deltakerne skulle klassifisere helsen som svært god, god, middels, dårlig og svært dårlig. Dataene ble tilgjengelige i 2023 og kan brytes ned etter kjønn og alder. For bedre sammenligninger justeres data til aldersstandardiserte prosentandeler (ASPs). Vi har analysert de som oppga “dårlig” og “svært dårlig” helse.
Datasett om helse, samt støttende informasjon, er tilgjengelig her.
Studie 2: Norsk statistikk på sykefravær
Sykefravær er per definisjon dårlig helse – i hvert fall på det aktuelle tidspunktet. NAV samler inn data om sykefravær fra alle norske arbeidsgivere. Dataene er svært detaljerte, og vi har hatt full tilgang.
Analysen vår baserer seg både på lengre perioder og spesifikke tidspunkter – uten at dette endrer konklusjonene. Resultatene er basert på tall fra 2. kvartal 2024.
Kjønnsforskjeller i helse – England, selvrapportert
Diagrammet under viser andelen kvinner som rapporterer “dårlig” eller “svært dårlig” helse, indeksert mot menn. For aldersgruppen 15–19 har kvinner 30 % høyere andel dårlig helse enn menn. Mens dårlig helse hos menn korrelerer nesten perfekt med alder, er kvinners mønster langt mer variabelt. En tidlig topp ved 15–19 år kan skyldes pubertet og psykiske utfordringer. Økningen fra tidlig 30-årene kan ha sammenheng med fertilitet og barn. Men toppen i 40-årene krever andre forklaringer. Som vi ser i de norske dataene under, kan menstruasjonssykluser og overgangsalder være medvirkende årsaker.
Data fra folketellingen i England og Wales 2021. Kilde: Office for National Statistics.
Kjønnsforskjeller i helse, Norge, målt med sykefravær
Diagrammet under viser sykefravær i Norge, målt i forhold til arbeidsstyrkens størrelse. Historien er den samme som i England. Menns fravær er tett knyttet til alder, kvinners fravær er knyttet til livsfaser.
Sykefraværsprosenter etter kjønn, 2. kvartal 2024. Kilde: Statistisk sentralbyrå / NAV (Arbeids- og velferdsetaten).
Norske kvinner har – som vist – opptil dobbelt så høyt sykefravær som menn. Den største enkeltforklaringen ligger i diagnosen “psykologisk”. Indeksert fra 2011 er sykefraværet under denne kategorien doblet.
Datakilde: Statistisk sentralbyrå / NAV (Arbeids- og velferdsetaten).
Forskning fra Hvild og internasjonale studier viser at ubehandlede symptomer fra overgangsalder er en betydelig årsak til sykefravær blant kvinner over 35 år. En Hvild-undersøkelse blant kvinner med ubehandlede symptomer illustrerer konsekvensene.
Kilde: Hvild-undersøkelse og studie, data fra kvinner med ubehandlede symptomer.
Konklusjoner og veien videre
Vi er ikke et forskningsinstitutt – vi er et helse- og forsikringsselskap for kvinner. Data er aldri perfekte, men på et tidspunkt må man si: Nå vet vi nok – nå må vi handle!
Det vi vet:
Kvinner rammes av dårlig helse i ulike livsfaser.
Typiske tilstander er knyttet til fertilitet: PMS/PMDD, endometriose, infertilitet, overgangsalder.
Mange av disse tilstandene har god behandling. Men den når ikke alltid de som trenger den mest.
De fleste slike tilstander er også definert som “utenfor forsikringsdekning”. Hvis du er mann og har problemer med prostata – dekkes det. Hvis du er kvinne med livsødeleggende symptomer fra PMDD eller overgangsalder, er forsikringsselskapets svar ofte: bit tennene sammen.
Hva vi har gjort
Utviklet en kvinnehelseplattform rettet mot arbeidsgivere, for å støtte kvinners helse i arbeidslivet.
Utviklet verdens første overgangsalderforsikring – slik at kvinner får hjelpen de trenger nå.
Og vi stopper ikke der. Vi jobber oss videre nedover listen over kvinners helseproblemer som i dag er ubehandlet og uforsikret. Følg med!
