Norge faller på global kvinnehelse indeks for fjerde året på rad
Anita Hegge
Founder & CEO/Director
Denne uken ble The Hologic Global Women’s Health Index lansert med 2024 tallene. Rapporten er en internasjonal indeks som viser helsedata for 142 land. Rapporten måles langs 5 dimensjoner for kvinners helse, og det er stilt spørsmål til 72 000 kvinner.
De 5 dimensjonene i indeksen:
Forebyggende helsetjenester (som kreftscreening, sjekk av diabetes, måling av blodtrykk)
Mental og emosjonell helse
Helse og trygghet (som tjenester for gravide, , eller frykt for å gå alene i mørket)
Grunnleggende behov (tilgang næring og bolig)
Individuell helse (inkludert fysisk smerte)
Norge med nedgang for fjerde året på rad
For fjerde året på rad rangerer Norge lavere enn foregående år. Vi er nå på en 17. plass av 142 land, på en 10. plass av de 31 europeiske landene som er med i rapporten.
Vi har faktisk gått ned fra en 5. plass i første års måling i 2021 til en 17. plass i 2024. Og da er det egentlig bare et spørsmål det er riktig å stille: Hva skjer?
La oss se litt mer på våre naboland. Av disse 4 nordiske landene er det Sverige som kommer verst ut. De kom i år på en 20. plass, men en plass opp fra året før. Danmark har ligget i 3 av 4 år på 8. og 9. plassen, kun med unntak av 2022 hvor de kom på en 4. plass.
Det landet det kanskje er mest interessant å se på er Finland. De er rangert med en 5. plass og har steget jevnt og mye de tre siste årene. Faktisk helt opp fra en 17. plass i 2021. Det er heller ikke lenge siden vi fikk bekreftet at våre finske venner, for det 8. året på rad, topper FNs World Happiness Report.
Finland er også det eneste landet som har en oppgang de tre siste årene på opplevd individuell helse. De har gått fra en skår på 71 til 74. De norske tallene samme år, viser en nedgang fra 72 til 70.
Britisk indeks med dramatisk nedgang
Det mest tragiske er kanskje å se de britiske resultatene. De hatt en alarmerende nedgang de siste fire årene og er nå rangert som land nummer 42. Det er en brutal ny virkelighet for et land som fant opp nasjonalt helsevesen. Da deres NHS ble lansert i 1948 var det inspirasjon for mange land, inklusive Norge.
Det skal bli svært spennende å se hvilke reformtiltak den britiske statsminister Starmer og helseminister Streeting vil lansere denne uken, som en del av regjeringens lenge varslede redningsplan for NHS. Det som foreløpig er flagget er søkelys på digitalisering, AI og forebyggende helse. Forhåpentligvis kan vi se resultatene på neste års indeks. Ikke for indeksens skyld, men for kvinners helse!
Strategier hjelper lite, det må handling til
En annen ting som er oppsiktsvekkende, er at vi ofte refererer til Storbritannia som et foregangsland for kvinnehelse, og da særlig i arbeidslivet. De har en nasjonal kvinnehelsestrategi, og nasjonale retningslinjer til virksomheter for ansattes helse. Det er lite i denne rapporten som tilsier at de strategiene har gjort noen forskjell. Britiske kvinner har høyere sannsynlighet for å erfare dårlig mental- og kronisk helse enn gjennomsnittet i EU.
En nylig artikkel i The Times (juni, 2025) peker på at det har vært en kontinuerlig neglisjering av kvinners helse, år for år. Og da hjelper det lite med overordnede strategier når det i realiteten ikke gjøres noen praktiske positive endringer. Heller tvert imot i følge Professor Ranee Thakar, president i Royal College of Obstetricians and Gynaecologists, i samme artikkel.
Dette er enda en rapport, enda flere tall, som viser at vi er på feil vei med kvinnehelse i Norge. Det er ikke tall og data vi mangler for å kunne fastslå det. NOU-rapporter og internasjonale rapporter fra McKinsey og World Economic Forum sier det samme. Og nå også Hologic Women’s Health Index, med nedslående negative endringer for Norge.
Det viser igjen at vi ikke kan håndtere kvinnehelse som en nisje. Det krever standhaftig politisk vilje og lederskap, og bedre tilgang til behandling. Og om du skulle lure, så er lovgivningen allerede på plass for at dette skal og må skje. Vi bruker den bare ikke… Anbefaler en artikkel fra professor Anne Kjersti C. Befring fra Universitetet i Oslo: Utfordringer med kvinners rettigheter til helsehjelp, angående dette tema.
Nå må det handles
Et opplagt sted å starte er hos deg og dere som er arbeidsgivere. Dere trenger ikke vente på studier, data, staten eller at helsevesenet skal inkludere kvinnehelse i sine utdannelser. Det er i grunnen bare å starte! Start med å innhente kunnskap og kompetanse, start med å snakke om kvinnehelse, og spør kvinner hva de trenger. En positiv arbeidsgiver kan gjøre en stor forskjell, uten at det koster for mye. For ikke å snakke om hva man vinner i kvinners livskvalitet og deres verdiskapning.
Fokus på kvinnehelse er hjelp til selvhjelp. For alle!