En undersøkelse om overgangsalder og effekter i arbeidslivet.

Hvild, publisert februar 2024

• Deltakere ble rekruttert via sosiale medier.

• Undersøkelsen var rettet mot kvinner i overgangsalder, og man kan anta at svarprosenten var høyest hos de som selv er mest engasjert i problemstillingen – altså kvinner med symptomer av en viss alvorlighetsgrad. Dette fremkommer også av resultatene.

• Undersøkelsen gir informasjon om hvilke plager som er fremtredende for de som er rammet av symptomer, hvordan det påvirker arbeidssituasjonen og fravær, og hvordan man forholder seg til arbeidsgiver og ledere på temaet overgangsalder.

Fire tema som ble løftet frem:

• Mangel på behandling og diagnose

• Fravær som følge av menopause

• Tap av muligheter på jobb

• Hvordan man forholder seg til arbeidsgiver og ledere

Fremhevet:

• Menopause blir ikke tatt på alvor

• Mangel på diagnose og effektiv behandling for menopause

• Symptomer på menopause fører til fravær på jobb

• Ansatte vurderer å slutte i sin stiling på grunn av menopause

• Ansatte lar være å søke forfremmelse på grunn av menopause

• Menopause blir rapportert som psykisk lidelse

• Det er en antakelse om at det er mye stigma og lite kunnskap rundt overgangsalder

Konklusjon:

Resultatene fra Hvilds undersøkelse stemmer godt med tilsvarende målinger gjort i andre land. En forskjell fra eksempelvis britiske undersøkelser er at norske kvinner han se ut til å ha mindre problemer med å ta opp temaet med arbeidsgiver. Men det ser ut til å stoppe der, ved at en klar majoritet ikke opplever å bli tatt på alvor. Denne undersøkelsen bekrefter i hovedsak en antakelse om at det er mye stigma og liten kunnskap rundt overgangsalder, og at dette har betydelig effekt på kvinners livskvalitet og effektive yrkesdeltakelse. Det er verdt å minne om at dette neppe kommer til å bli bedre av seg selv. Antallet kvinner i overgangsalder i Norge vil øke betydelig i årene fremover, slik det fremstår i diagrammet på denne siden.

Du kan se hele undersøkelsen her, eller laste ned en pdf-versjon her (kun norsk tekst)

Kilde: Hvild: Menopause og Jobb: En undersøkelse om overgangsalder og effekter i arbeidslivet

En undersøkelse om effekter av graviditet og barselpermisjon for kvinner i arbeidslivet

Hvild, publisert mars 2024

• Deltakere ble rekruttert via sosiale medier.

• Besvarelsene kom i hovedsak fra kvinner mellom 25-40 år.

• Alle deltakerne hadde barn. Som stemmer godt med befolkningen generelt som har 1,4 barn.

• Undersøkelsen tar sikte på å kartlegge de ulike effektene av graviditet og barselpermisjon for kvinner som er i arbeid.

• Målet er å forstå hvordan disse livshendelsene påvirker arbeidssituasjonen, karrieremuligheter, arbeidsbelastning og eventuelle tilpasninger som tilbys av arbeidsgivere.

• Ved å samle inn data om erfaringer, kan vi identifisere hvilke muligheter virksomheter har for å støtte sine ansatte bedre.

Fire tema som ble løftet frem:

• Åpenhet rundt graviditet på arbeidsplassen

• Fertilitetsbehandling

• Negativ mottakelse fra arbeidsgiver når man blir gravid

• Sykemelding under graviditet

Fremhevet:

• Det er kun 1 av 10 som snakker med sin arbeidsgiver om graviditet

• Det er få som snakker om fertilitetsbehandling på jobb

• 30% har en nøytral eller negativ opplevelse når de forteller arbeidsgiver om graviditeten

• 40 deltakere opplever at de konkret mister muligheter og føler seg som en belasting for arbeidsgiver

• 8/10 hadde én eller flere sykemeldingsperioder under graviditeten

Konklusjon:

Undersøkelsen viser at de fleste, 9 av 10, har ikke hatt en dialog med arbeidsgiver om at man ønsket eller planla å få barn. Også blant kvinner som hadde gjennomgått fertilitetsbehandling var det et mindretall som hadde hatt noen dialog med arbeidsgiver om dette.

Samtidig opplever de fleste kvinner, nesten 7 av 10, at nyheten om deres graviditet ble positivt mottatt av arbeidsgiver. Det er imidlertid en betydelig gruppe, 3 av 10, som enten opplevde at arbeidsgiver var uinteressert eller negativ til nyheten. Halvparten av denne gruppen hadde klart negative opplevelser, som strakk seg fra negative kommentarer til at man mistet muligheter, bonuser og i noen tilfeller til at man ble oppsagt.

Da det faktisk går bra for de fleste, er det et åpenbart potensiale for at arbeidsgivere kan bygge ytterligere trygghet ved å tydelig kommunisere virksomhetens støtte til medarbeidere som skal ha barn. Mange kvinner bekymrer seg åpenbart unødvendig for hva arbeidsgivers reaksjon vil være på at man ønsker barn. Det tilsier at det er betydelig potensiale for at en virksomhet kan forsterke sin relasjon til ansatte ved å invitere til dialog om familieplaner. Dette kan også øke virksomhetens attraktivitet ved rekruttering og for å beholde medarbeidere.

Du kan se hele undersøkelsen her

Kilde: Hvild: Mamma Jobber: En undersøkelse om effekter av graviditet og barselpermisjon for kvinner i arbeidslivet

Kvinnehelse på sykehus, en kvalitativ studie fra Universitetet i Agder

Universitetet i Ager, publisert Taylor & Francis 18. april 2024

• Dybdeintervjuer med sykepleiere og deres ledere

• 3 forskjellige geografiske sykehus i Sør-Norge,

• Dybdeintervju 10 sykepleiere

• Sykepleiere mellom 29-63 år

• Ledere ansvarlig for mellom 30 – 100-talls ansatte

• Dybdeintervju 8 ledere

Tre tema som ble løftet frem:

• Betraktning rundt kvinne helse i arbeidsmiljøet

• Organisasjonen og arbeidsmiljøforhold i forhold til kvinnehelse

• Likestilling og forventninger fra samfunnet

Fremhevet:

• Kvinnehelse blir oppfattet som et selvstendig ansvar som den enkelte må tilpasses arbeidsmiljøet

• Kvinnehelse er nedprioritert / ikke prioritert i arbeidsmiljø

• Sykepleierne opplever seg friske, men ved nærmere dialog har flere kraftig PMS, dårlig søvn, dysmenoré og enkelte går gjennom infertilitetsbehandling

• Overgangsalderen, ingen snakker om det, men mange var påvirket av plager i arbeidshverdagen

• 2 sykepleiere har vært sykmeldt for symptomer som ikke ble behandlet av fastlegen. Ved byttet av lege fikk de det gjaldt hormoner, ble friskmeldt og kunne fortsette å være i arbeid

• Synspunkter fra ledere: Overgangsalderen gjør kvinner mer sårbare, det kan bli en dårligere atmosfære, de det gjelder kan føle seg lettere å krenke og det kan gi en økning i personlige konflikter i teamet

• Likevel ingen fokus

Konklusjon:

Studien antyder at mangel på anerkjennelse av kvinners helse påvirker arbeidsdeltakelse, arbeidsevne og sykefravær blant kvinner. Ulike perspektiver og motstridende interesser opprettholdes av ressursmangel og lederes store kontrollspenn. Mangelen på anerkjennelse av kvinners helse utfordrer kvinners yrkeshelse, så vel som likestilling og folkehelse generelt.

Kilde: How does women´s health matter? A qualitative study on womens´s health issues in relations to work participation. Experiences and perspectives form nurses and manager in a Norwegian Hospital

https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/07399332.2024.2341002#abstract

Kvinnehelse blant lærere på arbeidsplassen; en kvalitativ studie fra Universitetet i Agder

Universitetet i Ager, publisert i BMC Public Health 2024

• Intervjuer med lærere og deres ledere

• Forskjellige geografiske skoler i Sør-Norge,

• Dybdeintervju med 11 kvinnelige lærere

• Sykepleiere mellom 25-67 år

• Ledere ansvarlig for mellom 6-28 ansatte,

• Dybdeintervju 5 ledere

Fire tema som ble løftet frem:

• Kvinnehelse er usynlig på arbeidsplassen

• Mangel på anerkjennelse av kvinnehelse på arbeidsplassen

• Kvinnehelse som en del av arbeidsmiljøet

• Kvinnehelse og rollekonflikter

Fremhevet:

• Kvinnehelse påvirker arbeidsdeltagelse, arbeidsevne og sykefravær

• Kvinnehelse er nedprioritert / ikke prioritert i arbeidsdagen

• Kvinnene opplever seg selv som friske, men når det snakkes mer om hvordan de har det, så kommer det frem at de har PMS, sover dårlig, noen har kronisk sykdom og noen går gjennom infertilitetsbehandlinger

• Mangel på kunnskap hos kvinner og ledere gjør at det ikke snakkes om kvinnehelse

• Kvinnehelse; det kan synes som det er et stigma som går på at krevende kvinnehelse er kvinners egen skyld?

• HMS arbeidet har fokus på sikkerhetsrunder i lokasjoner og fysisk arbeidsmiljø

• Det er en oppfatning om at ledelsen er distansert og at dialogen mellom leder og lærer mangler tillit.

Konklusjon:

Mangel på anerkjennelse og synlighet av kvinnehelse på arbeidsplassen påvirker kvinners arbeidsdeltagelse. Kompleksiteten av kvinnehelse blir ikke fanget opp i et kjønns-nøytralt arbeidsmiljø som er ment for å øke ansattes helse. Anerkjennelse av kvinnehelse kan derfor bidra til økt likestilling mellom kjønnene, være helsefrembringende og gjøre arbeidslivet mer bærekraftig.

Kilde: Womens´s health at work: a qualitative stydy on womens´s health issues in relation to work participasjon. Experiences and perspectives from female teachers and managers in Norwegian high schools.

https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12889-024-19241-y