Noen viktige spørsmål:
Har ledelsen vist engasjement for å forbedre kulturen og muliggjøre tilpasninger?
Er informasjon tilgjengelig, oppdatert og relevant?
Har medarbeider/verne -ombud vært med på å justere strategier og hensiktsmessige tiltak?
Er relevante strategier og planer gjennomgått og sjekket i forhold til kvinnehelse? Blir resultatstyringsverktøy brukt med omtanke og eventuelt justert med kunnskap om sykliske symptomer og plager?
Er man sikker på at det ikke er diskriminering eller straff for ansatte med symptomer?
Er prosedyrer på plass for å støtte implementeringen av retningslinjer og opplæring innen kvinnehelse?
Har rekrutteringsprosesser en kvinnehelsevennlig profil?
Har kvinnehelseambassadører/verneombud fått opplæring i kvinnehelse på jobb?
Har ledere fått relevant opplæring innen kvinnehelse? Er de kjent med tilgjengelige ressurser og tiltak, og eventuelt trent i å gjennomføre individuelle samtaler om temaet?
Har sammensetningen av arbeidsstyrken (f.eks. etnisitet, alder, kjønn, funksjonshemming, nevrodivergens) blitt gjennomgått i opplæring, i kommunikasjon og tiltak innen kvinnehelse?
Har psykososiale og fysiske farer på arbeidsplassen relevant til kvinnehelse blitt identifisert?
Har ansatte muligheter til å diskutere fleksible arbeids-ordninger når det behøves?
Har linjeledere kunnskap om, og er de forberedt på, de mulige effekter symptomer kan gi teammedlemmer? Og har de beredskap og verktøy for dette?